Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Sandnes sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Sandnes har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Sandnes anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Nærmere om beregnet utgiftsbehov

I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Sandnes avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Sandnes og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. 

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at mens den nye kostnadsnøkkelen er tatt i bruk fra 2017, så er kommunenes tilskudd i årene 2015-2016 basert på den gamle nøkkelen.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Sandnes og beregnet utgiftsbehov for Sandnes korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc..

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Sandnes har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2017 var inntektene i Sandnes 4 536 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 345 mill. kroner (-7,6 prosent).

De øvrige søylene viser hvordan Sandnes har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Sandnes lavest på netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet og på netto renteutgifter og avdrag.

Motsatt ligger Sandnes over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat og netto driftsutgifter utenfor inntektssystemet.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Sandnes ned med om lag 300 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Samtidig gikk netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 1 290 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsresultat opp med om lag 415 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet og utgifter til administrasjon gikk opp med 250 kroner per innbygger.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Sandnes utgjorde om lag 48 680 kroner per innbygger i 2017. Sandnes kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 3 950 kroner lavere per innbygger enn dette. Sandnes hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 300 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Sandnes har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og barnevern gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Sandnes utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 1 040 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Det var størst nedgang innenfor pleie og omsorg, barnevern og grunnskole. Motsatt var det økning innenfor administrasjon.    

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren under ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Sandnes utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 8,1 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til barnevern som lå lavest med 36,1 prosent fulgt av helsetjeneste og sosialtjeneste som lå henholdsvis 12,6 og 12,4 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til pleie og omsorg 0,1 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov.   

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Sandnes ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2017.

Nærmere om ressursbruk utenfor inntektssystemet

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 200 kroner per innbygger i 2017. Sandnes utgifter var 174 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 13 mill. kroner eller 5,4 prosent.

Figuren over viser hvordan Sandnes har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig VAR og næring som trekker utgiftene opp, mens Sandnes har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor brann- og ulykkesvern og samferdsel. 

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes en nedgang i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 20 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Det var fysisk planlegging  og brann- og ulykkesvern som hadde størst nedgang. Motsatt var det størst økning innenfor kultur og idrett.    

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Sandnes anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Sandnes bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Sandnes må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Sandnes og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Sandnes skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye netto driftutgifter til pleie og omsorg og høyt netto driftstresultat. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto renteutgifter og avdrag og relativt lave utgifter til barnevern og grunnskole. Dersom Sandnes i 2017 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til pleie og omsorg vært 100 mill. kroner lavere og netto renteutgifter og avdrag vært 92 mill. kroner høyere.

I Sandnes har netto driftsresultat og utgifter til administrasjon økt i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har blant annet sitt motstykke i relativt sett lavere netto driftsutgifter til pleie og omsorg og barnevern.

Produksjon og effektivitet

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

  • I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)
  • I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon/-effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter
  • Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer i analysene av produksjon/effektivitet
  • Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon/effektivitet.

I dette avsnittet ser vi på Sandnes produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Sandnes produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2017 var Sandnes produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 0,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg og barnehager som var henholdsvis 3,5 og 1,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor helsetjeneste og sosialtjeneste som lå henholdsvis 9,3 og 8,6 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2017 var effektiviteten i Sandnes 6,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,5 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Sandnes hadde mest effektiv produksjon innenfor barnevern og barnehager med henholdsvis 32,6 og 11,2 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor sosialtjeneste med 2,3 prosent under ASSS-snittet.  

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Sandnes hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Sandnes 5,2 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

Tabellen over viser at produksjonen i Sandnes gikk opp med 3,0 prosent fra 2016 til 2017. Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg og grunnskole med henholdsvis 5,7 og 3,4 prosent. Produksjonen gikk ned med 4,6 prosent innenfor barnevern.

Fra 2016 til 2017 økte beregnet utgiftsbehov i Sandnes med 1,5 prosent. Det vil si at produksjonen i Sandnes gikk opp med 1,4 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Det var bare innenfor barnevern at produksjonen gikk ned i forhold til utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 3,0 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,6 prosent innenfor barnehager.

Mens produksjonen i Sandnes gikk opp med 3,0 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 3,3 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2016 til 2017 på 0,4 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor barnevern og helsetjeneste med henholdsvis 7,0 og 4,7 prosent. Motsatt gikk effektiviteten opp med 1,1 prosent innenfor pleie og omsorg.

Noter

Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Sandnes for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.

Det er da hensyntatt at kommunene har ulik befolkningsvekst og at utgiftsbehovet per innbygger utvikler seg forskjellig kommunene imellom.