Om datagrunnlaget

For Oslo er 2016-tall knyttet til stønadslengder ikke sammenliknbare med tilsvarende tall for årene før og etter. Dette gjelder både tall for stønadslengde direkte, og tall som har stønadslengde som en del av sitt beregningsgrunnlag (f.eks. ulike størrelser med gjennomsnitt per måned og ulike størrelser knyttet til langtidsmottak). Omlegging til nytt fagsystem fra 2016 har også medført at enkelte andre størrelser har fått et noe endret og riktigere nivå i forhold til forutgående år. Utvikling i tallene må derfor tolkes med forbehold.

Netto driftsutgifter på funksjon 281 for Kristiansand (2016 og 2017) er korrigert pga. tapsføringer.

Nøkkeltall

Tabell 1. Nøkkeltall sosiale tjenester. Oslo

* 2016-tall for Oslo er ikke med i tabellen, se forklaring i egen faktaboks.

Tjenesteprofil 

I tjenesteprofilen er indikatorene indekserte, hvor snitt for nettverket er satt til 100. Fullstendig navn på hver indikator finnes i tabell 1.

Om sosiale tjenester

Oslo kommunes ressursbruk er som forventet en del høyere enn snittet i ASSS, noe som også gjenspeiles i driftsutgiftene. Selv om en høyere andel av Oslo kommunens innbyggere i alderen 18-66 år er sosialhjelpsmottakere enn i de andre ASSS kommunene ligger kommunen blant de laveste i nettverket på andelen yngre sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i samme aldersgruppe (18-24 år). Andelen mottakere av kvalifiseringsstønad har økt fra foregående år.

Økningen i netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp var høy også i 2017 (6,8 %). Utviklingen i Oslo påvirkes blant annet av befolkningsutviklingen, og av sammensetningen der innvandrere utgjør en økende andel av mottakerne.  Innvandrere har generelt svakere tilknytning til arbeidslivet, høyere arbeidsledighet, og lavere trygder/trygderettigheter. Tall fra Beregningsutvalget for kartlegging av de kommunale utgiftene til bosetting og integrering av flyktninger viser at undergruppen flyktninger i femårsgruppen som utløser integreringstilskudd utgjorde om lag 40 pst av utgiftsveksten Oslo i 2017. Andre, generelle faktorer som medvirker til vekst i sosialhjelpsutgiftene er økte boutgifter og endringer i den statlige bostøtten. I 2017 var det også en noe forsterket nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger, men det er ikke stadfestet i hvilken grad dette påvirker sosialhjelpsutgiftene. 

Stønadslengden øker mellom 2015 og 2017, men noe av økningen skyldes omleggingen til nytt fagsystem (les mer i egen faktaboks om datagrunnlaget).

Andelen deltakere som går til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP har økt. Resultatet er fortsatt blant de høyeste i nettverket og stabilt med tanke på at kommunen også er den med høyest andel deltakere i program. I Oslo er sykefraværet er 9,5 %, blant de laveste i ASSS.