Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Oslo sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Oslo har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Oslo anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Ressursbruk: om opplegget

I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Oslo avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Oslo og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. 

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at mens den nye kostnadsnøkkelen er tatt i bruk fra 2017, så er kommunenes tilskudd i årene 2015-2016 basert på den gamle nøkkelen.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Oslo og beregnet utgiftsbehov for Oslo korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Oslo har i forhold til landsgjennomsnittet til kommunale oppgaver etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2017 var inntektene i Oslo 931 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 623 mill. kroner (1,6 prosent).

De øvrige søylene viser hvordan Oslo har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mer/mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Oslo høyest på netto renteutgifter og avdrag og netto driftsutgifter utenfor inntektssystemet.

Motsatt ligger Oslo under landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsutgifter til administrasjon.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Oslo opp med om lag 2 440 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Samtidig gikk netto driftsresultat opp med om lag 840 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto renteutgifter og avdrag gikk opp med om lag 520 kroner per innbygger.

De øvrige søylene viser hvordan Oslo har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Oslo lavest på netto driftsutgifter utenfor og innenfor inntektssystemet.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Oslo ned med om lag 130 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Samtidig gikk netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 270 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsresultat opp med om lag 160 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet.

Når Oslo har forskjellig inntektsutvikling når vi ser på de kommunale oppgavene og når vi ser på de fylkeskommunale oppgavene, har dette sammenheng med hvordan vi bestemmer inntektene i vår analyse. I vår analyse er inntektene per definisjon lik sum anvendelser. Som en følge av dette vil Oslo isolert sett få økte inntekter til kommunale oppgaver og reduserte inntekter til fylkeskommunale oppgaver, dersom Oslo isolert sett øker utgiftene til kommunale oppgaver på bekostning av fylkeskommunale oppgaver.

I figuren under ser vi på sum kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Disse tallene vil være upåvirket av hvordan Oslo fordeler inntektene mellom kommunale og fylkeskommunale oppgaver.

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Oslo har i forhold til landsgjennomsnittet for kommuner og fylkeskommuner samlet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2017 var inntektene i Oslo 1 107 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet for kommuner og fylkeskommuner. Dette innebærer en mindreinntekt på 741 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Oslo har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet for kommuner og fylkeskommuner. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Oslo lavest på netto driftsutgifter innenfor inntektssystemet inkludert kommunal administrasjon. Fylkeskommunal administrasjon er gruppert under andre sektorer. Oslos netto renteutgifter og avdrag lå over landsgjennomsnittet per innbygger.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Oslo opp med om lag 2 300 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Samtidig gikk netto driftsresultat opp med om lag 1 000 kroner per innbygger og netto renteutgifter og avdrag opp med om lag 490 kroner per innbygger.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at det utgiftsbehovet til sektorene innenfor den kommunale delen av inntektssystemet inkludert administrasjon i Oslo utgjorde om lag 48 000 kroner per innbygger i 2017. Oslo kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 928 kroner lavere per innbygger enn dette. Oslo hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 621 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Oslo har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor administrasjon og barnevern gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor sosialtjeneste og grunnskole.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Oslos utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 270 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Det var størst økning innenfor administrasjon og grunnskole. Motsatt var det nedgang innenfor barnevern.    

I figuren under har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur OSL 4.4.5 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Oslos utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 1,9 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til administrasjon som lå lavest med 27,9 prosent fulgt av barnevern som lå 23,0 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til sosialtjeneste 8,8 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov.  Det er særlig stor endring innenfor administrasjon har gått fra 44,4 prosent under beregnet utgiftsbehov i 2015 til 27,9 prosent i 2017. 

Figuren over viser hvordan Oslo har fordelt mindreutgiftene på de ulike fylkeskommunale tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De er relativt lave utgiftene innenfor fylkesveger og Oslo har lavere utgifter enn beregnet utgiftsbehov innenfor alle fylkeskommunale tjenesteområder.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Oslos utgifter til de fylkeskommunale sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 270 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Det var størst nedgang innenfor fylkesveger. Motsatt var det økning innenfor videregående opplæring.  

Ressursbruk i de kommunale sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Oslo ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2017.

Nærmere om beregnet utgiftsbehov

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 200 kroner per innbygger i 2017. Oslos utgifter var 718 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 480 mill. kroner eller 22,4 prosent.

Figuren over viser hvordan Oslo har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er bolig og kultur og idrett som trekker utgiftene opp, mens Oslo har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor samferdsel, kirker og brann- og ulykkesvern. 

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Oslo en økning i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 330 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Økningen kom i stor grad innenfor kultur og idrett som økte med om lag 200 per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsutgifter til næring ned med om lag 270 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet.

Fordeling av disponible inntekter på ulike kommunale anvendelser

Figuren under viser hvordan Oslo anvender sine inntekter på kommunale oppgaver sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Oslo bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Oslo må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Oslo og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Oslo skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye netto renteutgifter og avdrag, høye utgifter til sektorene utenfor inntektssysteme og relativt høye utgifter til sosialtjeneste. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto driftsutgifter til administrasjon, barnevern og barnehager. Dersom Oslo i 2017 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto renteutgifter og avdrag vært 545 mill. kroner lavere og netto driftsutgifter til administrasjon vært 764 mill. kroner høyere.

Oslos netto driftsresultat og netto renteutgifter og avdrag har økt klart i forhold til landsgjennomsnittet fra 2016 til 2017. Dette har sitt motstykke i relativt sett lavere utgifter til pleie og omsorg, barnehager og grunnskole.

Produksjon og effektivitet

I dette avsnittet ser vi på Oslos produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Oslos produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2017 var Oslos produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 0,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor sosialtjeneste og helsetjeneste som var henholdsvis 3,3 og 3,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor barnevern som lå 10,5 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2017 var effektiviteten i Oslo 1,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,9 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Oslo hadde mest effektiv produksjon innenfor barnevern med henholdsvis 11,7 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor sosialtjeneste med 5,4 prosent under ASSS-snittet.

I figuren under har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Oslo hadde lavere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Oslo 0,4 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

Tabellen over viser at produksjonen av kommunale oppgaver i Oslo gikk opp med 1,6 prosent fra 2016 til 2017. Produksjonen gikk mest opp innenfor helsetjeneste og grunnskole med henholdsvis 4,7 og 2,3 prosent.

Fra 2016 til 2017 økte beregnet utgiftsbehov i Oslo med 1,0 prosent. Det vil si at produksjonen i Oslo økte med 0,6 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor grunnskole med henholdsvis 1,9 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,3 prosent innenfor barnevern.

Mens produksjonen i Oslo gikk opp med 1,6 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 3,4 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2016 til 2017 på 1,8 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor barnevern og grunnskole med henholdsvis 6,3 og 4,0 prosent. Motsatt gikk effektiviteten opp med 3,3 prosent innenfor helsetjeneste.