Kristiansand kommune har historisk vært blant dem som ligger høyest i ASSS-nettverket i andel unge sosialhjelpsmottakere, men her har kommunen hatt en positiv utvikling de senere år. Andel ungdom i alderen 18-24 år som mottar sosialhjelp har sunket fra 7,2 prosent i 2014 til 5,6 prosent i 2017. Det har skjedd både en positiv nedgang i antall mottakere og en realnedgang i utbetalinger til ungdomsgruppen. Kommunen ligger likevel fortsatt høyt når det gjelder ungdom som mottar sosialhjelp og er i 2017 marginalt over snittet i ASSS med 0,3 prosentpoeng.  

En kvalitativ undersøkelse blant et representativt, tilfeldig utvalg ungdommer som mottok sosialhjelp i 2017 viste at 70 % ikke hadde fullført videregående skole, og at en betydelig andel hadde utfordringer med psykisk helse (64 %). Om lag en tredjedel av utvalget hadde rusutfordringer. Dette viser at mange ungdom som mottar sosialhjelp har sammensatte og kompliserte utfordringsbilder. Analysen avdekket også at en høy andel av ungdommene som hadde vært i barnevernstjenesten (ca. 18 prosent). På tross av at det var mange med store utfordringer i utvalget, viste analysen at mange gikk relativt kort tid på sosialhjelp dvs. at stønadslengden var kort. Kristiansand kommune har utmerket seg med å ha korte stønadslengder, og da særlig for ungdom.  

Vekst blant voksne 

På bakgrunn av en vekst i sosialhjelpsutbetalingene fra 2016-2017 satte Helse- og sosialdirektøren sammen med NAV Kristiansand i gang et analysearbeid for å avdekke mulige forklaringer på veksten. Veksten i utbetalinger fra 2016-2017 viste seg i sin helhet å ha skjedd i de voksne aldersgruppene, dvs. mottakere 30 år og eldre.  

Fra 2014 til 2017 har det skjedd en dreining i at en høyere andel av dem som mottar sosialhjelp i Kristiansand kommune er innvandrere. Dette er i tråd med nasjonale utviklingstrekk. Fra å ha utgjort 45 prosent av alle mottakere i 2014 utgjør innvandrere i 2017, 57 prosent av alle mottakere i Kristiansand kommune. Noe av denne økningen er naturlig sett i lys av at Kristiansand har bosatt mange flyktninger de siste årene. Ser vi imidlertid isolert sett på utviklingen fra 2016 til 2017 har det skjedd en økning i utbetalinger både til innvandrere og til norskfødte som mottar sosialhjelp. For innvandrere skjer veksten i hovedsak til husholdninger med barn, mens for norskfødte skjer veksten blant husholdninger uten barn (for det meste 1-personshusholdninger).  

Svingdørsproblematikk 

I sosialhjelpsanalysen fra 2015 ble det avdekket at en stor del av nye (det vi kan definere som inngang) på sosialhjelp var personer som returnerer til sosialhjelp og dermed er kjent av NAV fra tidligere. Dette ble fulgt opp i en stor «Returanalyse» som ble gjort i 2016. I den nyeste sosialhjelpsanalysen fant vi at storparten av inngangen av mottakere fra måned til måned besto av returer, og at antall helt nye sosialhjelpsmottakere har holdt seg veldig stabilt over flere år. I perioder med økning på sosialhjelp har det skyldtes en økende pågang av returnerende sosialhjelpsmottakere, og at avgangen fra sosialhjelp ikke har holdt tritt med den økte pågangen. En kvalitativ gjennomgang av et utvalg returnerende sosialhjelpsmottakere viste at om lag 70 prosent av dem kom fra en annen velferdsytelse i NAV eller kommunen. Dette angir en betydelig svingdørseffekt, som neppe er unik for Kristiansand kommunes del men som viser til noen generelle utfordringer i velferdssystemet.  

Oppsummert gir analysen oss noen indikasjoner på årsaksforklaringer til veksten, men bildet er komplisert og det er ikke mulig å peke på en årsak alene. Analysearbeid har likevel vært positivt for kommunen på den måten at det fører til økt fokus og bevissthet om områder som krever styrket innsats.