Nøkkeltall

Tabell 1. Nøkkeltall sosiale tjenester. Kristiansand

Tjenesteprofil

I tjenesteprofilen er indikatorene indekserte, hvor snitt for nettverket er satt til 100. Fullstendig navn på hver indikator finnes i tabell 1.

Om sosiale tjenester

Ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten viser at Kristiansand har et utgiftsnivå nesten på snittet i ASSS. Kommunens netto driftsutgifter til hele sosialtjenesten har økt siden forrige rapportering, det samme gjør netto driftsutgifter til sosialhjelp og tilbud til personer med rusproblemer.

I Kristiansand mottar 3,9 % av innbyggerne sosialhjelp. Andelen unge sosialhjelpsmottakere er kraftig redusert, og ligger på snittet for ASSS. Nedgangen, en positiv utvikling over flere år (2014: 7,3 %, 2015: 6,9 % og 2016: 6,5 %, 2017: 5,6 %) skyldes systematisk jobbing og prioritering av målgruppen – en satsing fra både statlig og kommunal side.  Kommunen legger mye vekt på systematisk kartlegging, rask avklaring og målrettede tiltak, noe som bidrar til en kort gjennomsnittlig stønadslengde for ungdomsgruppen. Jobbskolen hindrer drop-out og hjelper ungdom til å fullføre videregående skole og tett oppfølging fortsetter å være viktig for å redusere ungdomsandelen på sosialhjelp og øke overgangen til utdanning og arbeid.

Kristiansand kommune har hatt en nedgang i antall KVP-deltakere i 2017 grunnet en større omorganisering i 2017 og behov for opplæring hos ansatte. Det forventes økning i deltakerantallet i 2018. Andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP er like under ASSS-snittet.  

Økningen i enhetskostnadene skyldes endringer i sammensetningen av mottakergruppen. I Kristiansand utgjør innvandrere og flyktninger 57 prosent av alle mottakere av økonomisk sosialhjelp i 2017, og andelen har økt i perioden. Det er særlig stønad til barnehusholdninger som drar kostnadene opp; stønad til disse husholdningene forklarer 70 prosent av merutgiftene fra 2016 til 2017.

I Kristiansand er sykefraværet 11,7 %, like over ASSS-snittet.