Nærmere om Formål og datagrunnlag

I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Fredrikstad kommunes regnskaper i perioden 2015 til 2017. Utviklingen i Fredrikstad sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Fredrikstad som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Fredrikstad i 2017 er Fredrikstad vann, avløp og renovasjon KF (Frevar), Borg Havn IKS (50 prosent)[1], Driftsassistansen i Østfold IKS (14,61 prosent), Østfold kommunerevisjon IKS (35 prosent).

 

Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Fredrikstad kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Fredrikstad fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge.

 

Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Fredrikstad innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Fredrikstad sammenliknes med seg selv, er Fredrikstad utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Fredrikstad med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

 

Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene.

 

Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 12328, 12320 og 12177 i statistikkbanken (tilsvarer tidligere tabeller med henholdsvis nummer 04949, 04952 og 04947). Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene.



[1] Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel.

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2017

I figuren under viser vi hvordan Fredrikstad kommunes inntekter i 2017 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Fredrikstad kommunes inntekter i 2017 mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene 68,8 prosent. Dette var samme andel som de øvrige ASSS-kommunene og noe høyere enn kommunene i resten av landet, som hadde en andel frie inntekter på 66,7 prosent.

Vi ser også at Fredrikstad har lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommune, men litt høyere andel enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Eiendomsskatten i Fredrikstad sto for 4,0 pst av de samlede inntektene og 11,2 prosent av skatteinntektene i 2017. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,8 prosent av driftsinntektene og 6,2 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Rammetilskuddet utgjorde 32,8 prosent av Fredrikstads inntekter i 2017, noe som var klart høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og også litt høyere enn kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2015-2017

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Fredrikstad i 2016 og 2017 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 viser hvordan de frie inntektene endret seg fra 2015 til 2017 nominelt.

Fredrikstad hadde sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017, men samme vekst i 2016. Veksten i 2017 utgjorde 4,4 pst for Fredrikstad og 3,6 pst for de øvrige ASSS-kommunene. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2015 til 2017 under ett hadde Fredrikstad en vekst på 11,4prosent, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet utgjorde henholdsvis 10,5 prosent og 9,0 prosent.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Fredrikstad, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2017. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Fredrikstad forskjellig fra de andre kommunene.

Frie inntekter 2015-2017

Vi ser at Fredrikstad hadde en vekst i skatteinntektene på inntekt og formue på 5,4 prosent fra 2016 til 2017, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 2,8 prosent. Skatteinntektene inkludert eiendomsskatt økte med 5,2 prosent i Fredrikstad og med 2,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.  Fredrikstad fikk en vekst i rammetilskuddet på 3,6 prosent, noe som var svakere enn de øvrige ASSS-kommunene.  Veksten i Fredrikstads rammetilskudd fra 2016 til 2017 ble ikke i særlig grad påvirket av endringer i skatteutjevningen.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Fredrikstad påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Fredrikstad hadde en nominell vekst i frie inntekter på 4,4 prosent fra 2016 til 2017 og 6,7 prosent fra 2015 til 2016. Når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren, blir veksten i 2017 redusert til 2,1 prosent. Etter at vi også har korrigert for befolkningsveksten, blir veksten i frie inntekter redusert til 0,7 prosent.        

 

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2016 og 2017

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2015-2017. Vi ser at i 2017 økte utgiftene til lønn litt sterkere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Utgifter til lønn og sosiale utgifter 2015-2017

I 2017 hadde Fredrikstad sterkere prosentvis vekst i lønnsutgifter enn i sosiale utgifter, mens det var omvendt for de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde i likhet med Fredrikstad, svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2016. For 2017 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Fredrikstad har hatt en årsverksvekst på om lag 3 prosent både i 2017 og 2016. Også de øvrige ASSS-kommunene har hatt en årsverksvekt på om lag 3 prosent i 2017, mens årsverksveksten i 2016 utgjorde om lag 1½ prosent.   

I figuren over fikk vi frem et anslag på årsverksvekst ved å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten. Hvis man i tillegg korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under, hvor vi ser at lønnsutgiftene i Fredrikstad økte med om lag 4 prosent fra 2015 til 2017 når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Fredrikstad hadde litt lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2015-2017.

Vi ser at Fredrikstads brutto driftsresultat utgjorde 7,4 prosent i 2017 og at dette var noe lavere enn i 2016. I Fredrikstad har dermed driftsutgiftene økt sterkere enn driftsinntektene fra 2016 til 2017.  Fredrikstad hadde en økning i driftsinntektene på 4,7 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 4,8 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 5,0 prosent i Fredrikstad og 5,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Fredrikstad sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Fredrikstad hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2015-2017, og at Fredrikstads netto finansutgifter i likhet med de øvrige ASSS-kommunene gikk ned fra 2016 til 2017.  

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Figuren viser at Reduksjonen av Fredrikstads netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2016 til 2017, skyldes økte finansielle gevinster og reduserte renteutgifter, mens økte netto avdragsutgifter og reduserte utbytteinntekter trakk i motsatt retning.

I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av reduserte renteutgifter og økte finansielle gevinster og utbytteinntekter, mens reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. For kommunene i resten av landet var reduserte renteutgifter den viktigste forklaringen på nedgang i netto finansutgifter fra 2016 til 2017.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2015-2017.

Figuren viser at Fredrikstad hadde netto driftsresultat tilsvarende 2,6 prosent av driftsinntektene i 2017. Dette var klart lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, og også noe lavere enn i kommunene i resten av landet.

Netto driftsresultat gikk litt ned både i Fredrikstad og i de øvrige ASSS-kommunene fra 2016 til 2017.

I begge tilfelle var det slik at reduserte netto finansutgifter nesten veide opp for redusert brutto driftsresultat.       

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Handlingsrom

Vi ser at Fredrikstad hadde et handlingsrom på 0,8 prosent av driftsinntektene i 2017, og at handlingsrommet ble redusert med 0,8 prosentenheter i forhold til 2016. Dette kan i sin helhet forklares med endringen fra netto bruk av bundne fond i 2016 til netto avsetning av bundne fond i 2017.     

Figuren over viser at både Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene fikk redusert handlingsrom fra 2016 til 2017. Også kommunene i resten av landet fikk redusert sitt handlingsrom. Fredrikstad hadde imidlertid betydelig lavere handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene alle årene i perioden 2015-2017.  

Når Fredrikstad hadde lavere handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017, skyldtes det lavere netto driftsresultat, høyere netto avsetning til bundne fond og høyere negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger.   

Reduksjonen av handlingsrommet i de øvrige ASSS-kommunene på 0,5 prosentenheter fra 2016 til 2017 var et resultat av alle forklaringsfaktorene bortsett fra dekning av tidligere merforbruk, endret seg noe i negativ retning.

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2015 til 2017.

Vi ser at Fredrikstad hadde lavere investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet både i 2016 og 2017. Fra 2016 til 2017 gikk Fredrikstads investeringsutgifter i forhold til inntektene ned med 0,4 prosentenheter, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,1 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I 2017 gikk om lag 29 prosent av investeringsutgiftene i Fredrikstad til VAR og om lag 19 prosent til samferdsel. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Fredrikstad en relativt høy andel investeringer i VAR og lav andel investeringer i grunnskole.

I 2017 hadde Fredrikstad beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor kultur. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor samferdsel at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Vi ser at Fredrikstad hadde noe høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017 og at finansieringsbehovet gikk ned både i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene fra 2016 til 2017.

I tabellen under går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2017, skyldtes det at Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat og lavere investeringsinntekter, mens lavere investeringsutgifter trakk i motsatt retning.

Finansieringsbehov

Fredrikstads finansieringsbehov ble redusert fra 2016 til 2017, noe som kan forklares med økte investeringsinntekter, reduserte investeringsutgifter og økt positivt premieavvik. Redusert netto driftsresultat trakk i motsatt retning.   

Også i de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2016 til 2017. Det kan forklares med økte investeringsinntekter og økt positivt premieavvik. Økte investeringsutgifter og redusert netto driftsresultat trakk i motsatt retning.

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Overskudd før lån

Vi ser at Fredrikstad hadde et overskudd før lån tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene i 2017, litt høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde overskudd før lån på 0,4 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 3,0 prosent. Forskjellen mellom Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene i 2017 kan forklares med at Fredrikstad hadde lavere netto investeringsutgifter.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2015 til 2017. 

Figuren viser at Fredrikstad hadde netto bruk av lån på 6,2 prosent av driftsinntektene i 2017, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  Netto bruk av lån gikk ned i Fredrikstad mens det gikk noe opp i de øvrige ASSS-kommunene fra 2016 til 2017.

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabellen under.

Netto anskaffelse av midler

Vi ser at Fredrikstad hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,6 prosent av driftsinntektene i 2017, en liten økning fra året før. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto anskaffelse av midler på 3,5 prosent av driftsinntektene i 2017, også her var det en økning i forhold til 2016.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Fredrikstad hadde lavere netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2015-2017. I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Fredrikstad en økning i netto fordringer fra 2016 til 2017.

Tabellen under viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld.  

Fordringer og gjeld

I 2017 hadde Fredrikstad netto fordringer på -4400 mill. kroner. Fra 2016 til 2017 gikk netto fordringer i Fredrikstad opp med omlag 20 mill. kroner.  Økningen i netto fordringer er resultatet av at fordringene økte med om lag 410 mill. kroner og at gjelden økte med om lag 390 mill. kr.

Fredrikstad hadde vesentlig lavere fordringer og litt høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017. Forskjellen mellom netto fordringer i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene i 2017 på -21 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -20 prosentenheter skyldtes at Fredrikstad hadde lavere fordringer og -1 prosentenhet skyldtes at Fredrikstad hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene.

Noter:

Fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld.

Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) – Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) – Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) – Kjøp av aksjer og andeler (529))

I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag.

Om avdragstid:. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat.

Kilde for årslønnsveksten i 2016 er TBUs rapport november 2017, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2017 er Kommuneproposisjonen 2018 (Revidert nasjonalbudsjett 2017).

Kilde for deflatoren 2016 og 2017 er TBU-rapport november 2017, vedlegg 6.