Nøkkeltall

Tjenesteprofil 

Om sosiale tjenester

Bergen bruker 9 % mer på sosiale tjenester enn snittet for ASSS, ressursbruksindikatoren er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, og kjennetegnes av færre variasjoner på indikatorene enn de fleste andre storkommuner.  Kommune har de siste årene økt ressursbruken på rusområdet med bl.a. nye MO-sentre, sprøyterom, overdoseteam, styrket lar-oppfølging samt styrkede booppfølgingstjenester. Det er stort politisk fokus på rusfeltet og ressursbruken forventes å øke også i 2018.

Dekningsgradene er stabile og økningen i andel mottakere er liten sammenlignet med flere andre storkommuner, noe som skyldes en bevisst prioritering med å få over brukere på riktig stønad, i arbeid og arbeidsrettede tiltak. Grundig arbeidsevnevurdering og jobbfokus for ungdom bidrar til å stabilisere antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp. Kommunens utnyttelse av kapasitet på kvalifiseringsprogrammet er noe lavere enn ved foregående år og det arbeides i 2018 med å få opp antallet deltakere og etablere nye tiltak.

Bergens enhetskostnader, målt i stønad per sosialhjelpsmottaker, har økt med kr 684 per mottaker siden forrige rapporteringsår, men er allikevel blant de laveste i nettverket. Hovedutfordringene knyttes til en økt andel arbeidsledig ungdom, kostnadskrevende langtidsmottakere og flere sosialhjelpsmottakere med innvandrerbakgrunn.

I Bergen er årsaken til lang stønadslengde først og fremst andelen mottakere som får supplerende sosialhjelp måned etter måned som følge av lave trygdeytelser. Bergen etablerer nye aktivitetstiltak for å redusere stønadslengden i alle aldersgrupper, men lave statlige trygdeytelser vil fortsatt ha innvirkning på stønadslengden i Bergen.

Kommunen har et sykefravær på 9,7 %, litt under snittet for ASSS kommunene.