Nøkkeltall

Tabell 1. Nøkkeltall kommunehelse. Bergen

Tjenesteprofil 1 

I tjenesteprofilen er indikatorene indekserte, hvor snitt for nettverket er satt til 100. Fullstendig navn på hver indikator finnes i tabell 1.

Tjenesteprofil 2 

I tjenesteprofilen er indikatorene indekserte, hvor snitt for nettverket er satt til 100. Fullstendig navn på hver indikator finnes i tabell 1.

 

Prioritering og behov

Tallene viser at Bergen prioriterer kommunehelsetjenester sett under ett, lavest av ASSS-kommunene. Kommunens ressursbruk er 15 % lavere enn ASSS-snittet i 2017, men har nærmet seg snittet med 1 % fra 2016 sammenlignet med de andre kommunene.

Netto driftsutgifter til kommunehelse er 13 % lavere enn ASSS-snitt i 2017, og har også nærmet seg ASSS-snitt med 1 % fra fjoråret i forhold til de andre ASSS Kommunene. Dette skyldes at veksten i nettoutgifter for kommunehelsetjenester i Bergen var høyere enn snittet i 2017. Økningen var på 7,5 %, mens snittet for ASSS-kommunene var 6,9 %. Det ser ut som om denne veksten i 2017 ble fordelt mellom alle tre funksjoner; helsestasjon/skolehelse (f232), forebyggende arbeid (f233) og diagnose, behandling og rehabilitering (f241). Bergen hadde størst økning av ASSS-kommunene på funksjon 232; helsestasjon og skolehelsetjeneste.

Bruttoutgifter pr. innbygger er om lag som snittet, og denne indikatoren nyanserer bildet fra de tre indikatorene for netto driftsutgifter som er omtalt i avsnittet ovenfor. Bergen har tidligere år hatt betydelige inntekter knyttet til drift av spesialisthelsefunksjoner ved Bergen legevakt iht. avtale med Helse Bergen HF, og denne forklaringen gjelder også i 2017. Imidlertid blir ordningen erstattet i april 2018 med en modell hvor skillet er tydeligere vis-a-vis helseforetaket. Kommunen forventer at kostnadene vil øke etter denne erndringen.

Dekningsgrader

Årsverk totalt på helsestasjonen viser at Bergen i 2017 var på gjennomsnittet for ASSS kommunene. Kommunen var noe lavere enn snittet i 2016. Årsverksinnsatsen på helsestasjonen totalt har økt betydelig fra 2016 til 2017. Årsverk av helsesøstre isolert, har også økt, og på denne indikatoren er kommunen betydelig høyere enn ASSS-snitt.

Tallene fra den manuelle rapporteringen viser at årsverksinnsatsen på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år, har økt i 2017; Bergen har 4 % høyere årsverksinnsats enn ASSS-snittet. I fjor var kommunen nøyaktig på snittet. Andelen familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk innen 14 dager etter hjemkomst er 97 % i 2017, og andelen har vært på et høyt nivå i treårsperioden. Kommunen har høy gjennomføringsgrad også på de andre undersøkelsene på helsestasjonen.

Årsverk i skolehelsetjenesten pr 1000 innb. 6-20 år har også økt noe i 2017. Grunnlaget for denne indikatoren er alle årsverkene som brukes i skolehelsetjenesten, altså ikke bare helsesøstre. De fleste kommunene har økt innsatsen siste år. Bergen har økt mindre enn gjennomsnittlig for ASSS, og nivået har sunket i forhold til ASSS-snittet sammenlignet med 2016. Nå er kommunen 11 % lavere enn dette gjennomsnittet.

Den samlede årsverksinnsatsen til fysio- og ergoterapeuter har økt i perioden. Legeårsverkene pr. 10000 innbyggere har økt mye fra 2016 til 2017, men kommunen har ikke ledig liste-kapasitet. 

Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet

Sykefraværsprosenten i Bergen er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. I 2017 var sykefraværet på 8,2 %. Dette var en nedgang fra året før, da fraværet var på 8,7 %.

Målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen var på gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

Annet

I fjorårets svar på utfordringsnotatet ble Planen Bergens barn – Byens fremtid omtalt. Den ble vedtatt i slutten av 2016, og implementeringen startet i 2017. Planen omfatter barnevernstjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og psykisk helsehjelp til barn og unge. Planen forutsetter at den samlede innsatsen til barn og unge skal bli mer helhetlig, bedre koordinert, og ikke minst at tidlig innsats skal prioriteres høyere for å forebygge senere og tyngre hjelpetiltak. Les mer om arbeidet nedenfor.

I 2017 brukte Bergen kommune tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet til å igangsette et stort prosjekt. Mål: Å utrede og utarbeide en plan for bedre koordinerte og mer tilgjengelige tjenester for barn og unge. Prosjektet leverte rapport med anbefalinger for videre arbeid i desember 2018.

Tjenestekvalitet og kvantitet er i fokus. Bred involvering av brukere, ansatte, ledere og andre samarbeidspartnere, analyse av innspill sammen med retningslinjer, føringer og relevant forskning dannet grunnlaget for anbefalinger om innholdet i den fremtidige Barne- og familietjenesten.

Rapporten foreslår hvordan «Barne- og familiehjelpen», som er en koordinert, samlet og tverrfaglig innsats/tiltak til barn og unge og deres familier, kan videreutvikles ihht til den politisk vedtatte planen «Bergens barn – Byens fremtid».

Planen har et 10 års perspektiv, pr 22.05.18 er man i gang med oppfylling av flere av målene i barne-planen. Bl.a. ble jordmortjenesten i 2017 styrket med 2 faste stillinger for å nå målet om en tilgjengelig svangerskapsomsorg til alle kvinner som ønsker det. I 2018 er man i gang med prosjekt med hjemme-besøk av jordmor til utvalgte barselkvinner; førstegangsfødende, kvinner som i svangerskapet har fått avdekket behov for utvidet oppfølging samt minoritetskvinner.

Det er vedtatt å styrke samarbeidet med barnehage og skole. Tverrfaglige team er opprettet i barne-hagene på linje med tverrfaglige team i skolene. Det arbeides med felles innsats mot mobbing og frafall i utvalgte videregående skoler gjennom videreføring av prosjektet «Innenfor skolen».

Stillinger i Barne- og familiehjelpen (beskrevet i planen) er lyst ut, oppstart av tilbudet forventes fra november 2018.

I løpet av 2017 ble det gjennomført en omorganisering av tjenestetilbudene under Etat for barn og familie. 8 bydeler har blitt til 4 byområder. Målet er mer likhet i tjenestetilbudet og bedre tjenestetilbud.

I samme tilbakemelding fikk vi også en orientering om satsingsområdene innenfor rehabilitering og mestring de siste to-tre årene som omfattet oppbygging av hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi- og responssentertjenester. Resultater av denne satsingen var forventet å vise seg på indikatorer innenfor ASSS Pleie og omsorg, og da i form av reduserte dekningsgrader for heldøgns omsorg og hjemme-tjenester.

For å kunne følge opp satsingen mener Bergen kommune at følgende faktorer er viktige:

* For det første kan man anta at andel som blir tildelt hjemmetjenester kan gå ned. Indikatoren heter Andel innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester

* For det andre kan man anta at de som faktisk tildeles hjelp, vil trenge mindre: Gjennomsnittlig timer i uken til hjemmesykepleie og praktisk bistand, etter alder.

Kommunen mener at de bør kunne ser utslag fra og med 2017, men det kan være vanskelig å isolere effekten av hverdagsrehabilitering fra effekten av utenforliggende forhold.