Planen «Bergens barn – Byens fremtid» (Barneplanen)

ble vedtatt i slutten av 2016 og implementer-ingen startet i 2017. Planen omfatter barnevernstjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og psykisk helsehjelp til barn og unge. Planen forutsetter at den samlede innsatsen til barn og unge skal bli mer helhetlig, bedre koordinert, og ikke minst at tidlig innsats skal prioriteres høyere for å forebygge senere og tyngre hjelpetiltak.

Det bor i dag omtrent 76 000 barn og unge mellom 0-22 år i Bergen, og kommunen vet at flere av disse kan få en betydelig bedret hverdag ved at kommunens tjenester blir mer brukersentrerte og helhetlige. Ifølge Folkehelserapporten 2015 sliter mellom 15 og 20 % av Bergens barns på grunn av psykiske plager. Samtidig som rundt 8 % av barna tilfredsstiller kriteriene for en psykisk lidelse (Heiervang, 2007, Wichstrøm, 2012, Mykletun, 2009). Disse 8 % har behov for omfattende og koordinerte hjelpetjenester fra kommunen. I tillegg er det flere grupper som per i dag ikke er i kontakt med tjenestene som kunne nytt godt av dette, for eksempel barn og ungdom som er dårlig integrert, barn og ungdom som lever med uoppdagede problemer som for eksempel vold og overgrep, eller barn og ungdom som står i fare for å falle ut av skolen.

Lenkeblokk Icon Bergens barn – byens fremtid. Plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og barnevernet i Bergen 2016-2026

I 2017 fikk Bergen kommune tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet til å igangsette et stort prosjekt. Mål: Å utrede og utarbeide en plan for bedre koordinerte og mer tilgjengelige tjenester for barn og unge. Prosjektet leverte rapport med anbefalinger for videre arbeid i desember 2017. Tjenestekvalitet og kvantitet var i fokus. Det var bred involvering av brukere, ansatte, ledere og andre samarbeidspartnere. Innspillene ble analysert, og sammen med retningslinjer, føringer og relevant forskning, har de dannet grunnlaget for anbefalinger om innholdet i den fremtidige Barne- og familietjenesten i Bergen.

Rapporten foreslår hvordan «Barne- og familiehjelpen», som er en koordinert, samlet og tverrfaglig innsats/tiltak til barn og unge og deres familier, kan videreutvikles i henhold til den politisk vedtatte planen «Bergens barn – Byens fremtid».

Sentralt i rapporten for Barne- og familietjenesten er følgende anbefalinger:

  • systemendring gjennom opptrapping og systematisering av barns, ungdommers og foreldres deltakelse
  • omstrukturering fra tette skott til felles oversikt, forståelse og innsats
  • at ledelse forstås som avgjørende i implementeringsfasen og den videre driften av tjenestene

Disse anbefalingene understøttes av funn fra barn, ungdommer, foreldre, ansatte, ledere og andre interessenter.

Etter gjennomgang og analyse av samtalene med barn, ungdommer, foreldre, ansatte, ledere og andre interessenter, kom man frem til ni hovedfunn. De har fokusert på det som mange har vært opptatt av (kvantitet) eller som de har ansett som veldig viktig, kanskje til tross for at bare noen få har snakket om det (kvalitet). Sammen med retningslinjer, føringer og relevant forskning utgjør dette fundamentet for innholdet i den fremtidige Barne- og familietjenesten.

Her er hovedfunnene:

Planen «Bergens barn – Byens fremtid» har - som nevnt - et 10-års perspektiv, og per mai 2018 er kommunen i gang med oppfylling av flere av målene i planen. Bl.a. ble jordmortjenesten i 2017 styrket med 2 faste stillinger for å nå målet om en tilgjengelig svangerskapsomsorg til alle kvinner som ønsker det. I 2018 er man i gang med prosjekt med hjemmebesøk av jordmor til utvalgte barselkvinner; førstegangs-fødende, kvinner som i svangerskapet har fått avdekket behov for utvidet oppfølging samt minoritetskvinner.

Det er vedtatt å styrke samarbeidet med barnehage og skole. Tverrfaglige team skal opprettes i barnehagene på linje med tverrfaglige team i skolene. Det arbeides med felles innsats mot mobbing og frafall i utvalgte videregående skoler gjennom videreføring av prosjektet «Innenfor skolen». Stillinger i Barne- og familiehjelpen (beskrevet i planen) er lyst ut, oppstart av tilbudet forventes fra november 2018.

I løpet av 2017 ble det gjennomført omorganisering av tjenestetilbudene under Etat for barn og familie. 8 bydeler har blitt til 4 byområder. Målet er mer likhet i tjenestetilbudet og et bedre tjenestetilbud til brukerne som del av arbeidet med barneplanen.

Noen hovedtrekk fra nøkkeltallene

KOSTRA-tallene viser at Bergen prioriterer kommunehelsetjenestene lavt. Veksten i nettoutgifter for kommunehelsetjenesten var noe høyere enn snittet i 2017. Bergen hadde størst økning av ASSS-kommunene på funksjon 232; helsestasjon og skolehelsetjeneste. Her har årsverksinnsatsen totalt økt betydelig fra 2016 til 2017. Årsverk av helsesøstre isolert, har også økt, og på denne indikatoren har kommunen høy innsats.

Tallene fra den manuelle rapporteringen viser at årsverksinnsatsen på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år, har økt i 2017; Bergen har 4 % høyere årsverksinnsats enn ASSS-snittet. I fjor var kommunen nøyaktig på snittet.

97 % av familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk innen 14 dager etter hjemkomst, og nivået har vært høyt i treårsperioden. Kommunen har høy gjennomføringsgrad også på de andre undersøkelsene som helsestasjonen har ansvar for.

Årsverk i skolehelsetjenesten pr 1000 innb. 6-20 år har også økt noe i 2017, men økningen er mindre enn snittet for ASSS-kommunene. Sammenlignet med de andre ASSS-kommunene er nivået lavt.

Lenke til artikkel med tjenesteprofilene