Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bærum sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Bærum har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Bærum anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Ressursbruk: om opplegget

I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Bærum avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Bærum og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. 

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at mens den nye kostnadsnøkkelen er tatt i bruk fra 2017, så er kommunenes tilskudd i årene 2015-2016 basert på den gamle nøkkelen.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Bærum og beregnet utgiftsbehov for Bærum korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Bærum har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2017 var inntektene i Bærum 1 792 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 224 mill. kroner (3,0 prosent).

De øvrige søylene viser hvordan Bærum har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Vi ser at Bærum ligger særlig høyt når det gjelder netto driftsresultat. Motsatt lå Bærum under landsgjennomsnittet når det gjelder utgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og netto renteutgifter og avdrag.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Bærum ned med om lag 820 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Samtidig gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag 1 170 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Utgifter til administrasjon og utgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk ned med henholdsvis 820 og 490 kroner per innbygger sett i forhold til beregnet utgiftsbehov. Dermed kunne netto driftsresultat og netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet gå opp med henholdsvis 930 og 360 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.   

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bærum utgjorde om lag 51 270 kroner per innbygger i 2017. Bærum kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 1 998 kroner lavere per innbygger enn dette. Bærum hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 249 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Bærum har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og barnevern gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg.

Fra 2016 til 2017 gikk Bærums utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 1 310 kroner per innbygger sammenliknet med beregnet utgiftsbehov. Nedgangen kom hovedsakelig innenfor administrasjon og pleie og omsorg. 

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren under ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Bærums utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 3,9 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til barnevern som lå lavest med 29,5 prosent under beregnet utgiftsbehov. I tillegg var utgiftene til administrasjon 12,1 prosent lavere enn beregnet utgiftsnivå og utgiftene til grunnskole var 11,8 prosent lavere. Motsatt var utgiftene til pleie og omsorg 5,0 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov og utgiftene til helsetjenesten var 4,8 prosent høyere. 

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Bærum ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2017.

Nærmere om ressursbruk utenfor inntektssystemet

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 200 kroner per innbygger i 2017. Bærums utgifter var 501 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 63 mill. kroner eller 15,7 prosent.

Figuren over viser hvordan Bærum har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig VAR og næring som rekker utgiftene opp, mens Bærum har forholdsvis lave netto driftsutgifter innenfor bolig og kultur og idrett. 

Fra 2016 til 2017 gikk Bærums utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet opp med om lag 360 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Økningen kom hovedsakelig innenfor VAR, bolig og ikke-kommunale ansvarsområder. Samtidig var det nedgang i forhold til landsgjennomsnittet innenfor kultur og idrett og næring. 

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Bærum anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Bærum bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bærum må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bærum og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Bærum skiller seg særlig fra landsgjennomsnittet gjennom et høyt netto driftsresultat, lave utgifter til grunnskole og lave renteutgifter og avdrag. Dersom Bærum i 2017 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsresultat vært 563 mill. kroner lavere, netto driftsutgifter til grunnskole 245 mill. kroner høyere og netto renteutgifter og avdrag vært 185 mill. kroner høyere.

Bærums netto driftsresultat har de siste to årene økt klart i forhold til landsgjennomsnittet. Dette gjelder særlig fra 2015 til 2016, men økningen har fortsatt i 2017. Dette har hovedsakelig sin motpost i reduserte renteutgifter og avdrag. Høyt netto driftsresultat og lave renteutgifter og avdrag henger sammen. En kommune med relativt høyt netto driftsresultat kan finansiere en relativt stor andel av investeringene gjennom driften, noe som igjen vil redusere behovet for lånefinansiering.

Fra 2016 til 2017 har også utgiftene til administrasjon gått klart ned. I 2016 lå andelen av inntektene som gikk til administrasjon over landsgjennomsnittet, mens i 2017 er andelen som går til administrasjon 70 mill. kroner under landsgjennomsnittet.

Produksjon og effektivitet

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

  • I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)
  • I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon/-effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter
  • Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer i analysene av produksjon/effektivitet
  • Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon/effektivitet.

I dette avsnittet ser vi på Bærums produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2017 var Bærums produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 2,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor grunnskole som var 2,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor barnevern med 16,1 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2017 var effektiviteten i Bærum 1,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 2,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter bare var 0,8 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Bærum hadde mest effektiv produksjon innenfor grunnskole med 10,2 prosent over ASSS-snittet, mens produksjonen var minst effektiv innenfor barnevern og pleie og omsorg med henholdsvis 11,5 og 8,2 prosent under ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bærum hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bærum 2,0 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo som hadde lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet.

Tabellen over viser at produksjonen i Bærum gikk ned med 3,1 prosent fra 2016 til 2017. Produksjonen gikk mest ned innenfor pleie og omsorg med 7,5 prosent. Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 3,1 prosent.

Fra 2016 til 2017 økte beregnet utgiftsbehov i Bærum med 1,1 prosent. Det vil si at produksjonen i Bærum gikk ned med 4,2 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,7 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med 0,4 prosent innenfor barnevern. Det var bare innenfor barnevern og helsetjenester at produksjonen økte mer enn utgiftsbehovet.

Mens produksjonen i Bærum gikk ned med 3,1 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 2,6 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2016 til 2017 på 5,7 prosent. Effektiviteten gikk ned innenfor alle sektorer. Effektiviteten gikk mest ned innenfor pleie og omsorg med 8,6 prosent.

 



Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Bærum for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.

Det er hensyntatt at kommunene har ulik befolkningsvekst og at utgiftsbehovet per innbygger utvikler seg forskjellig kommunene imellom.