Formål og datagrunnlag

Her foretas det en enkel analyse av Bærum kommunes regnskaper i perioden 2015 til 2017. Utviklingen i Bærum sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Bærum som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Bærum i 2017 er Asker og Bærum brannvesen IKS (67 prosent), Asker og Bærum vannverk IKS (50 prosent) og Vestfjorden avløpsselskap (22 prosent). Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel.

Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Bærum kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Bærum fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge.

Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Bærum innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Bærum sammenliknes med seg selv, er Bærum utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Bærum med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene.

Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 12328, 12320 og 12177 i statistikkbanken (tilsvarer tidligere tabeller med henholdsvis nummer 04949, 04952 og 04947). Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene.

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2017

I figuren under viser vi hvordan Bærums inntekter i 2017 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Bærum kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Bærum 73,6 prosent i 2017. Dette var klart høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 68,1 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,7 prosent.

Vi ser også at Bærum har klart høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommune, som på sin side har høyere andel skatt, inkludert eiendomsskatt, enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Bærum har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,5 prosent av driftsinntektene og 5,7 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Rammetilskuddet utgjorde 13,5 prosent av Bærums inntekter i 2017, noe som var betydelig lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2015-2017

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bærum i 2016 og 2017 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 viser hvordan de frie inntektene endret seg fra 2015 til 2017 nominelt.

Bærum hadde sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2016 og 2017. Veksten i 2017 utgjorde 4,3 pst for Bærum og 3,6 pst for de øvrige ASSS-kommunene. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2015 til 2017 under ett hadde Bærum en vekst på 13,2prosent, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet utgjorde henholdsvis 10,2 prosent og 9,0 prosent.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bærum, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2017. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bærum forskjellig fra de andre kommunene.

Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent. 2015-2017

Vi ser at Bærum hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 6,2 prosent fra 2016 til 2017, og dette var klart sterkere vekst enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Bærum hadde derimot nedgang i rammetilskuddet på 3,5 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,5 prosent. Et større trekk gjennom skatteutjevningen i 2017 enn i 2016 er med på å forklare nedgangen i rammetilskuddet i Bærum.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bærum påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2016 og 2017

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2015-2017. Vi ser at i 2017 økte utgiftene til lønn svakere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent. 2015-2017

I 2017 hadde Bærum litt sterkere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde derimot svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2016. For 2017 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Bærum har hatt en årsverksvekst i 2017 på om lag 1 prosent og ingen vekst i 2016. Når vi ser på veksten fra 2015 til 2017 under ett, hadde Bærum klart svakere årsverksvekst enn de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet.

I figuren over fikk vi frem et anslag på årsverksvekst. Hvis man i tillegg til å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten også korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under, hvor vi ser at lønnsutgiftene i Bærum gikk ned med om lag 1 pst fra 2015 til 2017 når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Bærum hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i alle år i perioden 2015-2017, men forskjellen var liten i 2017.

Vi ser at Bærums brutto driftsresultat utgjorde 11,9 prosent i 2017 og dette var noe lavere enn i 2016. Nedgangen i brutto driftsresultat var like sterk i Bærum som i de øvrige ASSS-kommunene, sett i forhold til netto driftsinntektene. 

Nedgangen i Bærums brutto driftsresultat fra 2016 til 2017 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Bærum hadde en økning i driftsinntektene på 3,8 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,0 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,5 prosent i Bærum og 5,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bærum sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Bærums netto finansutgifter utgjorde 2,5 prosent av driftsinntektene i 2017, og at dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Bærum hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene, nedgang i netto finansutgifter fra 2016 til 2017.

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Figuren viser at Bærums reduksjon av netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2016 til 2017, i hovedsak skyldtes økte finansielle gevinster og reduserte netto avdragsutgifter, mens reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning.   

I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av økt utbytte, økte finansielle gevinster og reduserte renteutgifter, mens reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. For kommunene i resten av landet er reduserte renteutgifter den viktigste forklaringen på nedgang i netto finansutgifter fra 2016 til 2017.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2015-2017.

Her kommer en figur

Figuren viser at Bærum hadde netto driftsresultat tilsvarende 9,4 prosent av driftsinntektene i 2017, og at dette var klart høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde både i 2016 og 2017 lavere netto driftsresultat enn ASSS-kommunene.

Bærum hadde høyere netto driftsresultat i 2017 enn året før, mens det var motsatt for de øvrige ASSS-kommunene.  Bærum hadde en nedgang i brutto driftsresultat som ble mer enn oppveid av reduserte netto finansutgifter. I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjon av netto finansutgifter ikke stor nok til å oppveie reduksjonen i brutto driftsresultat, og netto driftsresultat gikk derfor noe ned. Det samme var tilfelle i kommunene i resten av landet.     

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Handlingsrom. 1 000 kr og prosent av driftsinntekt

Vi ser at Bærum hadde et handlingsrom på 8,2 prosent av driftsinntektene i 2017, og at handlingsrommet økte med 0,6 prosentenheter i forhold til 2016. Økningen i handlingsrom kan forklares med økt netto driftsresultat og økt netto bruk av bundne fond, mens økt negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning.

Figuren over viser at Bærum hadde et handlingsrom tilsvarende 8,2 prosent av driftsinntektene i 2017, noe som var betydelig høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når Bærum hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017 skyldes det i hovedsak at Bærum hadde høyere netto driftsresultat, mens større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning.

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2014 til 2016.

Vi ser at Bærums investeringsutgifter var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2015-2017. Fra 2016 til 2017 gikk Bærums investeringsutgifter i  forhold til inntektene ned med 0,2 prosentenheter, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,1 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I 2017 gikk om lag 19 prosent av investeringsutgiftene i Bærum til grunnskole og om lag 14 prosent både til VAR og bolig. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Bærum en relativt høy andel investeringer i barnehage og lav andel i kultur.

I 2017 hadde Bærum beløpsmessig størst økning innenfor barnehage, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor grunnskole at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Vi ser at finansieringsbehovet i Bærum lå på samme nivå i 2017 som i 2016, og at Bærum hadde et finansieringsbehov disse to årene som var klart lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

I tabellen under går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2017 var lavere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Bærum hadde lavere investeringsutgifter, høyere netto driftsresultat og høyere (positivt) premieavvik. I motsatt retning trakk det at Bærum hadde lavere investeringsinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene.

Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt 2015-2017

Bærums finansieringsbehov gikk ned fra 2016 til 2017. Det kan forklares økt netto driftsresultat, reduserte investeringsutgifter og økning i premieavvik, mens reduserte investeringsinntekter trakk i motsatt retning.

Også i de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2016 til 2017. Det kan forklares med økte investeringsinntekter og økt positivt premieavvik, mens økte investeringsutgifter og reduksjon i netto driftsresultat trakk i motsatt retning.

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Overskudd før lån. Prosent av inntekt 2015-2017

Vi ser at Bærum hadde et overskudd før lån tilsvarende 3,3 prosent av driftsinntektene i 2017, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde overskudd før lån på 0,0 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 3,0 prosent.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2015 til 2017. 

Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt. 2015-2017

HER KOMMER EN FIGUR! Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) – Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) – Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) – Kjøp av aksjer og andeler (529))

Figuren viser at Bærum hadde noe lavere bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017, og at kommunene i resten av landet hadde høyere netto bruk av lån enn ASSS-kommunene. Vi ser også at netto bruk av lån gikk ned i Bærum mens det gikk opp i de øvrige ASSS-kommunene.   

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabellen under.

Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt 2015-2017

Vi ser at Bærum hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 6,1 prosent av driftsinntektene i 2017, en økning fra 5,0 prosent i 2016. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto anskaffelse av midler på 3,0 prosent av driftsinntektene i 2017, noe som også var en økning i forhold til 2016.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Bærum hadde vesentlig høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden 2015-2017. I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Bærum en økning i netto fordringer fra 2016 til 2017.

Tabellen under viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld.  

Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt 2015-2017

I 2017 hadde Bærum netto fordringer på -1400 mill. kroner. Fra 2016 til 2017 økte netto fordringer i Bærum med om lag 350 mill. kroner.  Økningen i netto fordringer er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 690 mill. kroner og økt gjeld på om lag 340 mill. kroner.

Bærum hadde høyere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017. Forskjellen mellom netto fordringer i Bærum og de øvrige ASSS-kommunene i 2017 på +44 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +30 prosentenheter skyldtes at Bærum hadde lavere gjeld og +14 prosentenheter skyldtes at Bærum hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene.

 

Noter

Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 

Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) – Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) – Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) – Kjøp av aksjer og andeler (529)) 

I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag.

Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat.

Kilde for årslønnsveksten i 2016 er TBUs rapport november 2017, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2017 er Kommuneproposisjonen 2018 (Revidert nasjonalbudsjett 2017).