Beregnet utgiftsbehov

Figuren under viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til pleie og omsorg.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2017 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 13,6 prosent under landsgjennomsnittet. Sandnes og Tromsø hadde lavest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 24,1 og 22,7 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 0,2 prosent over landsgjennomsnittet.

Vi ser at fra 2016 til 2017 var det for ASSS-kommunene samlet en liten nedgang i indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Trondheim og Oslo som hadde størst nedgang i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 2016 til 2017, mens Tromsø, Drammen og Sandnes hadde størst økning. Fra 2016 til 2017 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger og seks ASSS-kommuner hadde økning.

Netto driftsutgifter

Figuen over viser at i 2017 var ressursbruken innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og Stavanger, og lavest i Drammen og Kristiansand.

Tromsøs netto driftsutgifter til pleie og omsorg var 3 742 kroner (29,7 pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var 2 198 kroner (12,9 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2017 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i gjennomsnitt 232 kroner (1,3 pst) over utgiftsbehovet per innbygger. Syv ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre ASSS-kommuner hadde lavere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til pleie og omsorg ned med om lag 85 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Sandnes, Bergen og Bærum, mens Tromsø hadde størst økning. Fra 2016 til 2017 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fem ASSS-kommuner hadde økning.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figuren under viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor pleie og omsorg på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor pleie og omsorg måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til pleie og omsorg enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figuren viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at førstnevnte figur viser avvikene på indeksform, mens figuren lenger opp viser avvikene i kroner per innbygger.

Vi kan si at kommuner som ligger over 45-graders linjen har prioritert pleie og omsorg og vice versa. Figuren under viser avvikene fra 45-graders linjen i figuren over målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figuren under enn i figuren over og vice versa.

Figuren under viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer pleie og omsorg i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren under vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren over viser at i 2017 var det Tromsø, Fredrikstad, Stavanger og Sandnes som brukte størst andel av inntektene på pleie og omsorg, mens andelen var lavest i Kristiansand, Drammen og Trondheim.

I 2017 brukte ASSS-kommunene samlet sett 248 kroner mer på pleie og omsorg per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mindre.

Samlet sett har ASSS-kommunene en nedgang på om lag 195 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av pleie og omsorg sammenliknet med landsgjennomsnittet. Fem ASSS-kommuner hadde nedgang, mens fem ASSS-kommuner hadde økning.

Produksjon og effektivitet i 2017

Figuren under viser tall for pleie og omsorg der det fremgår hvor stor produksjon (for mer dokumentasjon, se lenke til vedlegg), hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2017.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figuren over viser at i 2017 var produksjonen innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og lavest i Bergen. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 29,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Bergens produksjon var 11,9 prosent lavere.

Vi ser videre at i 2017 var det Drammen og Kristiansand som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor pleie og omsorg, mens Bergen, Bærum og Stavanger hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Drammen var 27,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 1,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 19,8 prosent lavere. Effektiviteten i Bergen var 10,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Bergen var 11,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter bare var 1,5 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Endring i produksjon og effektivitet fra 2016 til 2017

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor pleie og omsorg fra 2016 til 2017. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 2017-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor pleie og omsorg. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune.

Pleie og omsorg. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2016-2017

Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 0,3 prosent fra 2016 til 2017. Produksjonen økte mest i Sandnes og Tromsø med henholdsvis 5,7 og 5,3 prosent. Produksjonen gikk mest ned i Bærum med 7,5 prosent.

Fra 2016 til 2017 økte beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg i ASSS-kommunene med 1,3 prosent. Utgiftsbehovet økte mest i Tromsø med 3,4 prosent. Utgiftsbehovet økte minst i Stavanger med 0,2 prosent.

Produksjonen i ASSS-kommunene økte dermed 1,0 prosent mindre enn beregnet utgiftsbehov. Det var i Bærum og Drammen at produksjonen gikk mest ned i forhold til utgiftsbehovet med henholdsvis 9,2 og 3,6 prosent. Produksjonen gikk mest opp i forhold til utgiftsbehovet i Sandnes og Trondheim med henholdsvis 3,4 og 2,2 prosent.

Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 0,3 prosent økte brutto driftsutgifter med 2,6 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 2,3 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Kristiansand og Bærum med henholdsvis 13,2 og 8,6 prosent. Sandnes hadde en økning i effektivitet på 1,1 prosent og var eneste ASSS-kommune med økt effektivitet innenfor pleie og omsorg.


Noter:

Hvordan produksjonen måles, er beskrevet i eget vedlegg.

Lenkeblokk Icon Nærmere om produksjonsindekser og effektivitet 2017