Beregnet utgiftsbehov

Figuren under viser forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til helsetjeneste.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til helsetjeneste per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2017 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 13,0 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 16,8 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 6,7 prosent under landsgjennomsnittet.

Vi ser at fra 2016 til 2017 var det for ASSS-kommunene samlet ingen endring i indeksen for utgiftsbehov til helsetjeneste per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Fra 2016 til 2017 hadde fem ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehovet til helsetjeneste per innbygger, fire ASSS-kommuner hadde nedgang, mens en kommune hadde uendret indeks.

Netto driftsutgifter

Figuren over viser at i 2017 var ressursbruken innenfor helsetjeneste lavest i Bergen, Fredrikstad og Sandnes, og høyest i Trondheim og Drammen.

Bergens netto driftsutgifter til helsetjeneste var 368 kroner (15,6 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Trondheims netto driftsutgifter var 356 kroner (15,7 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2017 var ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor helsetjeneste i gjennomsnitt lik utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens fem ASSS-kommuner hadde høyere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til helsetjeneste opp med om lag 15 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Drammen og Trondheim, mens Fredrikstad hadde størst nedgang. Fra 2016 til 2017 hadde seks ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fire ASSS-kommuner hadde nedgang.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figuren under viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor helsetjeneste på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor helsetjeneste måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til helsetjeneste enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figuren over viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figuren over viser avvikene på indeksform, mens figuren lenger opp viser avvikene i kroner per innbygger.

Vi kan si at kommuner som ligger over 45-graders linjen har prioritert helsetjeneste og vice versa. Figuren under  viser avvikene fra 45-graders linjen i figuren over målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figuren under enn i figuren lenger opp og vice versa.

Figuren under viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til helsetjeneste enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer helsetjeneste i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren under vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren over viser at i 2017 var det Drammen og Trondheim som brukte størst andel av inntektene på helsetjeneste, mens andelen var lavest i Bergen, Tromsø og Fredrikstad.

Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2017 om lag samme andel av inntektene på helsetjeneste som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på helsetjeneste enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner brukte mindre.

Samlet sett har ASSS-kommunene en økning på om lag 130 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av helsetjeneste sammenliknet med landsgjennomsnittet. Syv ASSS-kommuner hadde økning, mens tre ASSS-kommuner hadde nedgang.

Produksjon og effektivitet i 2017

Figuren under viser tall for helsetjeneste der det fremgår hvor stor produksjon (for mer dokumentasjon, se lenke til vedlegg), hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2017.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figuren over viser at i 2017 var produksjonen innenfor helsetjeneste størst i Tromsø og lavest i Sandnes. Tromsøs produksjon innenfor helsetjeneste var 9,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Sandnes produksjon var 9,3 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figuren viser videre at i 2017 var det Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor helsetjeneste, mens Drammen og Trondheim hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Tromsø var 13,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Tromsø var 9,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Drammen var 12,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 4,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var hele 18,6 prosent høyere.

Endring i produksjon og effektivitet fra 2016 til 2017

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor helsetjeneste fra 2016 til 2017. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 2017-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor helsetjeneste. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune.

Helsetjeneste. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2016-2017

Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 3,2 prosent fra 2016 til 2017. Produksjonen økte mest i Oslo med 4,7 prosent. Produksjonen økte minst i Kristiansand og Fredrikstad med henholdsvis 0,8 og 0,9 prosent.

Fra 2016 til 2017 økte beregnet utgiftsbehov innenfor helsetjeneste i ASSS-kommunene med 1,2 prosent. Utgiftsbehovet økte mest i Tromsø og Trondheim med henholdsvis 2,2 og 1,9 prosent. Utgiftsbehovet økte minst i Stavanger og Bergen med henholdsvis 0,5 og 0,7 prosent.

Produksjonen i ASSS-kommunene økte dermed 2,0 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Det var i Oslo og Stavanger at produksjonen gikk mest opp i forhold til utgiftsbehovet med 3,4 prosent. Produksjonen gikk ned i forhold til utgiftsbehovet i Tromsø, Fredrikstad og Kristiansand.

Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 3,2 prosent økte brutto driftsutgifter med 4,1 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 0,9 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Drammen med 9,5 prosent. Effektiviteten gikk mest opp i Oslo og Fredrikstad med henholdsvis 3,3 og 1,5 prosent. Syv av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 2016 til 2017, mens tre kommuner hadde økning.


Noter:

Hvordan produksjonen måles, er beskrevet i eget vedlegg.

Lenkeblokk Icon Nærmere om produksjonsindekser og effektivitet 2017