Beregnet utgiftsbehov

Figuren under viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til grunnskole.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til grunnskole per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2017 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 9,0 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 17,6 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Sandnes og Bærum med henholdsvis 10,2 og 8,1 prosent over landsgjennomsnittet.

Vi ser at fra 2016 til 2017 var det for ASSS-kommunene samlet en økning i indeksen for utgiftsbehov til grunnskole per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Stavanger, Sandnes og Oslo som hadde størst økning i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 2016 til 2017, mens Fredrikstad hadde størst nedgang. Fra 2016 til 2017 hadde fem ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehov til grunnskole per innbygger og fem ASSS-kommuner hadde nedgang.

Netto driftsutgifter

Figuren over viser at i 2017 var ressursbruken innenfor grunnskole lavest i Drammen, Bærum, Sandnes og Stavanger. Det var bare Oslo som hadde høyere ressursbruk enn landsgjennomsnittet. Drammens netto driftsutgifter til grunnskole var om lag 2 254 kroner (18,5 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var om lag 287 kroner (2,7 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet.

I 2017 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor grunnskole i gjennomsnitt 406 kroner (3,3 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Ni ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens det var en kommune som hadde høyere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til grunnskole ned med om lag 45 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Stavanger og Tromsø, mens Drammen hadde størst økning. Fra 2016 til 2017 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens tre ASSS-kommuner hadde økning.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figuren under viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor grunnskole på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor grunnskole måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til grunnskole enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figuren viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som i foregående figur. Forskjellen på de to er at den første viser avvikene per innbygger, mens den første viser avvik på indeksform.

Vi kan si at kommuner som ligger over 45-graders linjen har prioritert grunnskole og vice versa.

Figuren under viser avvikene fra 45-graders linjen i figuren over målt i kroner per innbygger.  

Figuren viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette gir en indikasjon på hvordan den enkelte kommune prioriterer grunnskole i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren under vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren viser at i 2017 var det Bærum, Stavanger, Drammen og Tromsø som brukte minst andel av inntektene på grunnskole, mens andelen var høyest i Oslo og Bergen.

I 2017 brukte ASSS-kommunene samlet sett 394 kroner mindre på grunnskole per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Ni av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på grunnskole enn landsgjennomsnittet og en ASSS-kommune brukte en større andel enn landsgjennomsnittet.

Samlet sett har ASSS-kommunene en nedgang på om lag 125 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av grunnskole sammenliknet med landsgjennomsnittet. Syv ASSS-kommuner hadde nedgang, mens tre ASSS-kommuner hadde økning.

Produksjon og effektivitet i 2017

Figuren under viser tall for grunnskole der det fremgår hvor stor produksjon (for mer dokumentasjon, se lenke til vedlegg), hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2017.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figuren viser at i 2017 var produksjonen innenfor grunnskole størst i Bærum og lavest i Kristiansand. Bærums produksjon innenfor grunnskole var 2,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Kristiansands produksjon var 2,3 prosent lavere.

Figuren viser videre at i 2017 var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor grunnskole, mens Tromsø hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Drammen var 16,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Drammen var 2,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter hele 16,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Tromsø var 5,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Tromsø var 1,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter hele 6,6 prosent høyere.

Endring i produksjon og effektivitet fra 2016 til 2017

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor grunnskole fra 2016 til 2017. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 2017-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor grunnskole. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune. 

Grunnskole Endring i produksjon, effektivitet og behov 2016-2017

Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,7 prosent fra 2016 til 2017. Produksjonen økte mest i Sandnes og Stavanger med henholdsvis 3,6 og 3,3 prosent. I Bærum gikk produksjonen ned med 0,4 prosent.

Fra 2016 til 2017 økte beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole i ASSS-kommunene med 1,0 prosent. Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes og Oslo med henholdsvis 2,0 og 1,9 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,1 prosent i Tromsø.

Produksjonen i ASSS-kommunene gikk dermed opp med 0,7 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Det var i Stavanger og Tromsø at produksjonen gikk mest opp i forhold til utgiftsbehovet med henholdsvis 2,5 og 2,1 prosent. Produksjonen gikk mest ned i forhold til utgiftsbehovet i Kristiansand og Bærum med henholdsvis 0,7 og 0,6 prosent.

Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,7 prosent økte brutto driftsutgifter med 3,2 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2016 til 2017 på 1,5 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Oslo og Bærum med henholdsvis 4,2 og 3,2 prosent. Effektiviteten gikk mest opp i Stavanger og Fredrikstad med henholdsvis 4,9 og 2,5 prosent. Fire av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 2016 til 2017, fem ASSS-kommuner hadde økning og en ASSS-kommune hadde uendret effektivitet. 



Noter:

Hvordan produksjonen måles, er beskrevet i eget vedlegg.

Lenkeblokk Icon Nærmere om produksjonsindekser og effektivitet 2017