Beregnet utgiftsbehov

Figuren under viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnevern.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnevern per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2017 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 5,4 prosent over landsgjennomsnittet. Drammen og Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 16,2 og 15,9 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Trondheim og Bergen med henholdsvis 8,6 og 4,3 prosent under landsgjennomsnittet.

Vi ser at fra 2016 til 2017 var det for ASSS-kommunene samlet en liten nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnevern sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Trondheim, Kristiansand og Bærum som hadde størst nedgang i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 2016 til 2017, mens Sandnes og Stavanger hadde størst økning. Fra 2016 til 2017 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnevern per innbygger, mens fire ASSS-kommuner hadde økning.

Netto driftsutgifter

Figuren over viser at i 2017 var ressursbruken innenfor barnevern lavest i Sandnes, Bærum og Oslo, og høyest i Trondheim og Stavanger.

Sandnes netto driftsutgifter til barnevern var 807 kroner (36,1 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Trondheims netto driftsutgifter var 787 kroner (38,9 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2017 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnevern i gjennomsnitt 184 kroner (8,3 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og fem ASSS-kommuner hadde høyere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnevern opp med om lag 20 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Trondheim, Kristiansand og Stavanger. mens Sandnes hadde størst nedgang. Fra 2016 til 2017 hadde fem ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fem ASSS-kommuner hadde nedgang.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figuren under viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor barnevern på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor barnevern måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnevern enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figuren over viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figuren lenger opp. Forskjellen er at man her ser avvikene på indeksform, mens figuren lenger opp viser avvikene i kroner per innbygger.

Vi kan si at kommuner som ligger over 45-graders linjen har prioritert barnevern og vice versa. Figuren under viser avvikene fra 45-graders linjen i figuren over målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figuren under enn i figuren lenger opp og vice versa.

Figuren under viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnevern enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnevern i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren over viser at i 2017 var det Bærum, Sandnes og Oslo som brukte minst andel av inntektene på barnevern, mens andelen var høyest i Trondheim og Stavanger.

Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2017 182 kroner mindre på barnevern per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fire av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på barnevern enn landsgjennomsnittet, mens seks ASSS-kommuner brukte mer.

Samlet sett har ASSS-kommunene en økning på om lag 10 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av barnevern sammenliknet med landsgjennomsnittet. Fire ASSS-kommuner hadde økning, mens seks ASSS-kommuner hadde nedgang.

Produksjon og effektivitet i 2017

Figuren under viser tall for barnevern der det fremgår hvor stor produksjon (for mer dokumentasjon, se lenke til vedlegg), hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2017.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figuren viser at i 2017 var produksjonen innenfor barnevern størst i Drammen og Trondheim og lavest i Bærum og Oslo. Drammens produksjon innenfor barnevern var 20,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Bærums produksjon var 16,9 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Vi ser videre at i 2016 var det Drammen, Kristiansand og Oslo som hadde mest effektiv produksjon av innenfor barnevern, mens Trondheim og Fredrikstad hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Sandnes var 32,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Sandnes var 1,7 prosent laver enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter hele 25,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Trondheim var 18,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Trondheim var 16,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter hele 43,0 prosent høyere.

Endring i produksjon og effektivitet fra 2016 til 2017

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnevern fra 2016 til 2017. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 2017-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnevern. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune.

Endring i produksjon, effektivitet og behov 2016-2017

Produksjonen i ASSS-kommunene innenfor barnevern gikk opp med 0,6 prosent fra 2016 til 2017. Produksjonen gikk mest opp i Kristiansand og Trondheim med henholdsvis 5,0 og 4,7 prosent. Produksjonen gikk mest ned i Stavanger og Sandnes med henholdsvis 10,5 og 4,6 prosent.

Fra 2016 til 2017 gikk beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern i ASSS-kommunene ned med 0,2 prosent. Utgiftsbehovet gikk mest ned i Fredrikstad og Kristiansand med henholdsvis 1,3 og 1,2 prosent. Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes og Stavanger med henholdsvis 3,0 og 1,4 prosent.

Produksjonen i ASSS-kommunene økte dermed med 0,7 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Det var i Kristiansand og Trondheim at produksjonen gikk mest opp i forhold til utgiftsbehovet med henholdsvis 6,2 og 5,4 prosent. Produksjonen gikk mest ned i forhold til utgiftsbehovet i Stavanger og Sandnes med henholdsvis 12,0 og 7,6 prosent.

Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 0,6 prosent økte brutto driftsutgifter med 5,7 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 5,2 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Stavanger og Sandnes som hadde en nedgang på henholdsvis 19,4 og 7,0 prosent. Effektiviteten gikk mest opp i Tromsø og Kristiansand med henholdsvis 4,2 og 3,1 prosent. Åtte av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 2016 til 2017, mens to kommuner hadde økning.



Noter:

Hvordan produksjonen måles, er beskrevet i eget vedlegg.

Lenkeblokk Icon Nærmere om produksjonsindekser og effektivitet 2017