Om beregningene

Beregningene i denne artikkelen bygger på MMMM-alternativet i SSBs befolkningsfremskrivning som ble publisert i juni 2018.

Prosentvis vekst

Om fremgangsmåten

Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjeneste, barnevern og administrasjon.

Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. 

Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag 345 500 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 23-29 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 14 900 kroner.

I figuren under ser vi på hvordan den demografiske utviklingen beregnes frem mot 2023 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene samlet sett. Det er ikke tatt med den delen av demografikostnadene som berører Oslos fylkeskommunale oppgaver.

Frem til 2024 tilsier forventet befolkningsutvikling i ASSS-kommunene at brutto driftsutgifter må øke med om lag 4 prosent (0,7 prosent per år) for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2018. Veksten i utgiftsbehov kommer i sin helhet innenfor pleie og omsorg der det forventet en økning på om lag 10 ½ prosent (1,7 prosent per år). Innenfor barnehager er det forventet en nedgang på om lag 1 ½ prosent (0,3 prosent per år) og innenfor grunnskole er det frem mot 2024 forventet en ned nedgang på om lag ½ prosent (0,1 prosent per år). Innenfor grunnskole er forventet vekst i 2019 og 2020 før nedgangen starter fra 2021 og utover.

Figuren under viser hvordan samlet vekst i utgiftsbehov varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2024 kan forvente en vekst i demografikostnadene i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet på om lag 4 prosent (0,7 prosent per år). Dette er om lag samme vekst som i resten av landet. Kristiansand er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 7 ½ prosent (1,2 prosent per år). Ellers kan Fredrikstad, Sandnes og Trondheim forvente en vekst på om lag 6 prosent (1,0 prosent per år). Stavanger kan forvente en nedgang på om lag ½ prosent (0,1 prosent per år).

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor grunnskole varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2023 kan forvente en nedgang i demografikostnadene innenfor grunnskole på om lag ½ prosent (0,1 prosent per år). Dette er noe sterkere nedgang enn i resten av landet som kan forvente en nedgang tilnærmet lik null. Stavanger er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest nedgang med om lag 6 ½ prosent (1,1 prosent per år). Deretter følger Tromsø som kan også forvente nedgang på om lag 3 ½ prosent (0,6 prosent per år). Det forventes sterkest økning i Sandnes med om lag 4 ½ prosent (0,8 prosent per år) og i Kristiansand med om lag 3 ½ prosent (0,6 prosent per år).

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2024 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor pleie og omsorg på om lag 10 ½ prosent (1,7 prosent per år). Dette er noe svakere vekst enn i resten av landet som kan forvente en vekst på om lag 11 ½ prosent (1,7 prosent per år). Sandnes er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 16 ½ prosent (2,5 prosent per år) og Tromsø kan forvente en vekst på om lag 15 prosent (2,4 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det forventet lavest vekst i Bærum med om lag 6 prosent (1,0 prosent per år).

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor barnehager varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2024 kan forvente en nedgang i demografikostnadene innenfor barnehager på om lag 1 ½ prosent (0,3 prosent per år). Dette er mindre nedgang enn i kommunene i resten av landet som kan forvente en nedgang på om lag 4 ½ prosent (0,7 prosent per år). Stavanger er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest nedgang med om lag 8 ½ prosent (1,4 prosent per år), Bærum kan forvente en nedgang på om lag 7 prosent (1,2 prosent per år) og Sandnes kan forvente en nedgang på om lag 6 prosent (1,0 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det forventet sterkest vekst i Kristiansand med om lag 6 ½ prosent (1,0 prosent per år), og det er forventet en vekst i Fredrikstad på om lag 3 ½ prosent (0,6 prosent per år).

Vekst i kronebeløp

I dette kapitlet ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2024 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene og i resten av landet. Beregningene omfatter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet i kommunene, det vil si at Oslos fylkeskommunale oppgaver er holdt utenfor. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2017-kroner for ASSS-kommunene samlet sett, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter helsetjenestetjenesten, sosialtjeneste og barnevern.

I følge disse beregningene vil ASSS-kommunene de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 665 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2018. Av dette kan i gjennomsnitt 620 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg og 121 mill. kroner henføres til øvrige sektorer. Innenfor barnehager og grunnskole er det anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på henholdsvis 51 og 26 mill. kroner. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter til barnehager oggrunnskole.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2017-kroner for samlet sett for kommunene i resten av landet.

I følge disse beregningene vil kommunene i resten av landet de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 1 389 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2018. Av dette kan i gjennomsnitt 1 485 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg og 159 mill. kroner til øvrige sektorer. Innenfor barnehager og grunnskole er det anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på henholdsvis 239 og 16 mill. kroner.

I tabellen under viser vi hvordan demografikostnadene fordeler seg mellom ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Gjennomsnittlig årlig økning i merutgifter som følge av befolkningsendringer 2019-2024 Mill 2018-kroner

Frem mot 2024 vil demografikostnadene i norske kommuner i gjennomsnitt utgjøre 2 054 mill. 2018-kroner per år. Av dette kommer 665 mill. kroner i ASSS-kommunene. ASSS-kommunene som i 2018 omfatter 34,0 prosent av landets befolkning vil dermed bare møte 32,4 prosent av den forventede veksten i utgiftsbehov på landsbasis. Dette til tross for at ASSS-kommunene kan forvente en sterkere prosentvis vekst i utgiftsbehov enn kommunene i resten av landet.

Forklaringen på dette er at utgiftsbehovet per innbygger er høyere i kommunene i resten av landet enn i ASSS-kommunene. I 2018 var 30,9 prosent av innbyggerne i ASSS-kommunene i de tjenestetunge aldersgruppene 0-15 år og 67 år og over. I kommunene i resten av landet var denne andelen på 35,2 prosent.

Den viktigste forskjellen mellom hvordan veksten i utgiftsbehov er sammensatt i ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, er at kommunen i resten av landet forventes å ha klart større nedgang i utgiftsbehov til barnehager enn ASSS-kommunene.

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for 2019.

Samlet sett er demografikostnadene i 2019 for ASSS-kommunene anslått til 623 mill. kroner. Av dette står pleie og omsorg for 441 mill. kroner, grunnskole for 205 mill. kroner, mens det er forventet en nedgang innenfor barnehager på 146 mill. kroner.

Både for ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet tilsier befolkningsfremskrivningen for 2019 en utgiftsvekst på 0,6 prosent. For kommunene i resten av landet vil pleie og omsorg stå for hele 90 prosent av veksten i utgiftsbehov, mens i ASSS-kommunene står pleie og omsorg bare for 71 prosent av veksten i utgiftsbehov.