I ASSS-nettverket følger vi

energiområdet med fokus på forbruk. Tidligere så vi på både forbruk og kostnad, som to like interessante indikatorer – som ofte fulgte hverandre opp eller ned. Vi har ikke justerte verdiene for klima/gradtall.

Ny teknologi gjør det mulig å drifte bygg med en lavere energiinnsats enn tidligere. Det er nå også mulig å innhente energi/overskuddsenergi fra andre kilder enn før. I denne artikkelen kommenterer vi kommunenes energiforbruk til formålsbygg, og løfter fram initiativ knyttet til energiøkonomisering og grønt skifte.

Energiforbruk og grønt skifte: hva er hva?

Energiforbruk og kostnad

Ytterverdiene i 2017 er Kristiansands 103 kWt/m2 og Oslos 186 kWt/m2. Gjennomsnittet er relativt stabilt på 150-160 kWt/m2 i treårsperioden. Nøkkelspørsmålet vil da være hva som gir gode resultater på feltet. Er det optimale bygg og teknologi? Eller er det forvalterne og brukernes atferd som slår inn? Er det alltid slik at kommunen med mest moderne formålsbygg har lavest energibruk? Disse tallene er ikke korrigert for om kommunen har høyere eller lavere bruksintensitet 24/7.

Kilde: SSB/KOSTRA

Flere av kommunene, eksempelvis Tromsø – Drammen – Trondheim – Stavanger - Oslo, har en tydelig reduksjon av energiforbruket i treårsperioden.

Dersom vi ser på data for energikostnad pr m2, får vi denne grafen:

Kilde: SSB/KOSTRA

Når vi splitter opp ulike byggkategorier, finner vi følgende fordeling:

Kilde: SSB/KOSTRA

Forbruket pr kvadratmeter i skolen varierer mellom 75 kWt/m2 (Drammen) og 149 kWt/m2 (Oslo). Omgjort i budsjettmidler ville dette utgjøre betydelige beløp – halvering eller dobling  – for aktuelle kommuner. Gevinsten for eiendomsforvaltning og miljø er høy om man oppnår reduksjoner i energiforbruket. Men ofte krever fremtidig gevinst en systematisk satsing over tid.

Handlingsrom - hva gjør ASSS-kommunene?

Kommunene skaffer seg økt handlingsrom ved effektivisering på ulike måter. 

Oslo kommune har en ambisjon om å utfordre markedet og etablere flere bygg som plusshus. Dette vil redusere energiforbruk og gi miljømessig gevinst. Allerede nå er Brynseng skole i drift og i mars 2018 dekket solceller i fasaden omkring 80 % av det elektriske energibehovet. Kommunen stiller også høye miljøkrav til materialvalg ved nybygg.

I Drammen har man koblet formålsbygg til et sentralt styringssenter (SD-anlegg) for bl.a. energi. Eksempelvis kan man da skape presis og behovsprøvd energistyring gjennom døgnet og byggets vekslende bruk. Dette har gitt lavere energibruk og kan redusere Co2-utslippet. I Bergen er etablering av styringssentralen koblet mot målsettinger om å spare 15 % av det temperaturkorrigerte energiforbruket innen utløpet av 2020. Man har allerede god tro på å nå 5 % reduksjon innen utgangen av 2018. Teknologi, kompetanse og holdninger/praksis må gå sammen for å oppnå best resultater.

Energiavdelingen i Stavanger kommune jobber målrettet med energistyring, rette driftstider og styring av temperatur. I tillegg er det gjort tiltak spesielt på helsebygg og skoler, der det gjennom enøkpakker er foretatt utskifting av ventilasjonsaggregater i perioden. Stavanger er også del av EU prosjektet Triangulum, der kommunen har lagt en energisentral som bruker avløpsvann til å drifte 3 administrasjonsbygg,

Drammen har tatt i bruk flere alternative energikilder for å redusere kostnader og miljømessig belastning. Eksempelvis bruker man varmepumper som energikilde. Fredrikstad arbeider nå med å rullere kommunens klimaplan. I den sammenheng er eksempelvis følgende elementer til vurdering: Fossilfri byggeplass – Passivhus/Plusshus – Bygningsprodukt med lave klimagassutslipp.

I energistatistikken ser vi flere spor av arbeidet for å bruke miljøvennligere løsninger. Eksempelvis skiller Trondheim seg ut ved å ha hele 36 % fjernvarmebidrag til oppvarming av egne bygg i 2017. Sandnes bruker så mye som 8 % naturgass som kilde for oppvarming av egne bygg i 2017. Det nye rådhuset i Sandnes bygges etter miljøkrav satt i prosjektet «Framtidens byer».

Tromsø har iverksatt mange EPC-prosjekter, der man investerer i ENØK-tiltak med klare forventninger om reduksjoner på sikt. Trondheim vil gjennomføre pilotprosjekter med «plusshus». Som eksempel på virkningsfulle tiltak bygger kommunen om ventilasjonsanlegg slik at de blir bedre på gjenvinning av energi.

Kristiansands energiprogram har gitt gode resultater. Kommunen har redusert gjennomsnittlig energiforbruk fra 110 til 103 kWt/m2 fra 2015 til 2017, og ligger lavest blant disse ti kommunene. Trondheim har et mål om å redusere energiforbruket med minst 2 % hvert år. I 2017 oppnådde man 2,5 % reduksjon.